Intet nytt å dele

Har dessverre ikke flere oppgaver jeg kan dele med dere før etter jul.. Er mindre lurt å legge ut oppgaver som jeg har skrevet når jeg kan bli tatt for plagiat :P 

JAJA

Har fått en del forespørsler om jeg kan tolke tekster og slikt. JA, det kan jeg selvsagt gjøre. Men da tenker jeg at dette kan bli ca 1 gang i uken. EKS, onsdagsanalysen :) Dette tenker jeg må være en bra deal :) så da er det bare å være førstemann til mølla med å komme med en tekst som jeg kan analysere/tolke. Er egentlig ikke så flink til dette... men jeg kan jo vertfall komme med litt inspirasjon :D

Stigende lesertall

Elsker leserne mine mer enn noe annet. har fått inn en del spørsmål på melding om jeg kan gjøre leksene deres osv. Jeg har dermed bestemt meg for å skrive litt om hva bloggen min egentlig står for, g hva jeg er villig til å gjøre for leserne mine :)

- Jeg blir IKKE å gjøre leksene deres. HER GÅR GRENSEN! Jeg er ikke noen tjener, og jeg vil ikke sy puter under armene deres. Greit nok jeg gjør dere en stor bjørnetjeneste ved å gi dere mine oppgaver. MEN det betyr ikke at dere vil få noe godt ut av det. Jeg er bare ute etter å inspirere dere til å gjøre leksene, eller hjelpe dere som kasnkje står fast. Når jeg er ferdig på VGS så skal jeg legge ut alle innleveringene mine. Vil ikke gjøre det nå siden jeg kan bli oppdaget av lærerne osv :P

- Jeg blir heller IKKE å lese gjennom deres innleveringer for å gi tips og triks. Dette føler jeg er et for stort ansvar. Tar det selvsagt som et kompliment at dere stoler såpass mye på meg, men jeg føler at jeg vil ikke ha skylden om jeg gjør slik at dere kanskje bommer litt på oppgaven. Jeg kan godt komme med tips til hva dere kan skrive om osv, så lenge dere skriver og gjør alt selv :) 

Føler at det meste ble tatt opp i disse to punktene. 

HUSK, om det er et tema på bloggen dere føler jeg mangler eventuelt et fag, så kan dere spørre meg om jeg har dette inne på mine dokumenter :) Er alltid hyggelig å hjelpe leserne :)

 

takker :D

Psykologi 1

PSYKOLOGI

Definisjon: en vitenskap som handler om å forutsi menneskets psyke og atferd, som samtidig forklarer hvorfor mennesket opplever, føler, tenker og handler.

 

Psykologiske retninger:

  • psykoanalyse: Freud og Erikson

  • Behaviouisme: Atferd

  • Evolusjonspsykologi:

  • Eksistensiell og humanistisk psykologi:
    Handler om vår eksistens. Hva er meningen med livet?

  • Kognitiv psykologi: Har med tenking å gjøre.

  • Sosialpsykologi:

 

Psykoanalyse:

  • grunnlagt på 1800-tallet.

  • Freud mente at personligheten er som et isfjell. Du ser da bare litt av psyken.

 

Tredeling:

  • Fødsel: det/id (impulsive og driftstyrte sidene ved mennesket. --> tilfredsstillelse her og nå.

  • Barndommen: Jeg/ego. Orientert om den ytre verden og styrt av fornuft og virkelighetsnære vurderinger.

  • Barndommen: Over-jeg/superego. Inneholder vår samvittighet og våre normer og idealer. Overlevert fra blandt annet foreldre.

 

3 Faser i utviklingen av personligheten:

  • Den orale fasen: Fra fødsel til 1,5 år, knyttet til munnen. Utelukkende styrt av det-et. Lystprinsippet (lyst-ulyst). Konflikter--> grådighet, avhengighet og selvopptatthet. Symbiotisk binding til mor--> Grunnleggende tillit til verden.

  • Anale fase: Er fra ca 1,5 år ? 3 år. Knyttet til endetarmen. Selvstendighet, jeg-et kommer til syne. Selvstendigheten, der må du sette grenser.
    Streng oppdragelse= Får en unge med sterk selvkontroll. Tilbakeholdenhet. Kan også føre til gjerrighet. Også til angst for spontanitet.

  • Den ødipale fase: Fra 3 år til ca 6 år. Forskjell mellom kjønnene. Guttene ser på faren som en konkurrent. Jentene ser også på moren som en konkurrent. Jentene vil ha oppmerksomhet fra faren, men vil identifisere seg med moren for å bli feminin. Slik er det for gutter også.
    Konflikter i denne fasen kan føre til kjønnsforvirring.

 

 

Behaviourisme

 

Watson er behaviourismens far og levde på 1878-1958.

Tilhengerne mener at atferd er et resultat av ytre stimuli/påvirkning.

Finnes to læringsformer, men også en tredje.

  1. klassisk betinging:
    Pavlovs hunder/ Albert og rotten. Pavlovs hunder siklet da det var en forbindelse med mat. Og grunnen til dette var pga de hadde lært seg hva de skulle forvente når de skulle få mat.
    Og der er også grunnen til at man blir redd enkelte ting. Man lærer det av andre.

  2. Operant betinging:
    Skinnerboks. Skinner hadde en boks med rotter. Det viste seg at når man trykte på en knapp så kom det mat ned. Da lærte rotta å trykke på denne knappen. Med belønning lærer man fort. Mennesket også dyr blir styrt av hvilke konsekvenser atferden får. Belønning=forsterkelse. Ignorering = atferd avtar, eller blir avlært. Straff = avlærer atferden, eller urasjonelle reaksjoner i form av strategier for å unngå straff.

  3. Innenfor den sosiale læringsteorien. Læring via imitasjon. Betrakter andre, altså tar etter.

 

Evolusjonsteori:

Er ei hovedretning innen psykologi. Charles Darwin er denne teoriens far. Levde fra 1809- 1882.

Darwin snakket om naturlig utvalg. Betyr at de som er sterk i naturen overlever. Reprodukssjonssuksess er viktig. Han gir en forklaring på hvorfor dyr er som de er, hvorfor mennesket er slik det er. Og hvordan de endrer seg. Og menneskets slektskap med andre dyrearter.

 

Konrad Laurenss 1930. drev med etologi. For å vise at mennesket hadde medfødte og instinktivt atferdsmønster. Skrev en bok om menneskets aggresjonsinstinkt og kampinstinkt.

 

Eksistensiell og humanistisk psykologi:

Søren Kirkegård (1813-1855), Martin Heidegger (1889-1976) og Jean Paul Sartre (1905-1980).

  • Mennesket har gjennom valg en frihet til å skape sin egen personlighet og sitt eget liv. Dermed kan de skape sin egen identitet. Altså personlighets forming.

  • Hvordan forme sitt eget liv?
    - ta utdanning.
    - Få en familie.
    - få barn.

  • De mener at valgene du gjør er det som gir livet innhold og mening.

  • Valget er en sentral eksistensiell kategori, men samtidig er valget forbundet med angst pga det store ansvaret. Hvordan komme seg unna?
    - la andre ta valgene for deg.
    - kan bli fremmedgjort. Det angår ikke deg, eller du ser ikke hensikten. Mistet identitet og livsinnhold.

  • Passer til de livsvilkårene mennesket i det moderne samfunnet lever under.
    (mindre grad av faste tradisjonelle normer for hvordan vi skal leve vårt liv)

 

^Humanistisk psykologi:

Abraham Maslow (1908- 1970) Rollo May (1909-1994)

Mennesket er født med grunnleggende behov som det streber etter å realisere.

Sentrale aspekter: Menneskets frie vilje, valg, ansvar, angst og frihet.

 

Tatt fra boka!

 

Kognitiv psykologi:

Ble dannet på 60-tallet i USA og England.

  • fokuserer på menneskets kognitive prosesser, slik som språk, tankegang, oppmerksomhet, hukommelse, persepsjon. Persepsjon betyr hvordan man tolker sanseinntrykk. Altså hvordan vi oppfatter ting.

  • Tolkning foregår via kognitive skjemaer. Disse er indre mentale strukturer( generaliserte erfaringer) eks: eldre mennesker, fugler, restaurant, skole osv. DETTE ER SVÆRT NYTTIG I HVERDAGEN, slik slipper vi å orientere oss på nytt. Ting blir automatisk plassert.

 

Sosialpsykologi:

 

  • går på forhold mellom individ og samfunn.

  • Sosialpsykologi sier noe om hvordan gruppe fungerer og hvordan menneskets atferd i tenkemåte og holdninger blir influert av de gruppene de er i.

  • Finnes tre tadisjoner innen for sosialpsykologien.

    1) Eperimentelle sosialpsykologien (USA begynnelsen av 1900-tallet).
    Eksperimentell form for å finne lovmessigheter i individers atferd i grupper.
    M. Sherif: grupper skaper stereotype oppfatninger og fordommer om andre grupper.
    Asch (1907-1996) Grupper presser de enkelte medlemmene til komformitet og fordommer om andre grupper.

    2) Den moderne sosialkonstruktivismen
    Kritiserer den eksprimentelle sosialpsykologien fordi den ikke studerer mennesket i sin kontekst(i sin sammenheng).
    3) den postmoderne psykologien
    Gergen (1934-) Han mener at menneskets personlighet og identitet er sosialt konstruert. Tenke og handlemåte er preget av de sosiale forholdene vi lever under/historisk bestemt periode.
    Gidden: I det senmoderne samfunnet (1960 årene-). Mennesket må selv forme sil tilværelse og selv være med å konstruere sin egen identitet.
    Frihet:
    - maktesløs
    - voldsomt personlig ansvarspress
    Gergen snakket om menneskets multiple selv. At man har flere identiteter i flere arenaer.
    Han mener at Jeg-et i psyken og det ubevisste bør bli erstattet av begreper som språk, fortellinger, kultur, historie. Dette er en veldig sterk kritikk av psykoanalysen til Freud.   

Psykologi 1 - PERSONLIGHET

PERSONLIGHET ? PSYKOLOGI Kapittel 3

 

Definisjon: Personlighet er : forholdsvis stabile karaktertrekkene som resulterer i typiske måter å tenke, føle og reagere på for individet.

 

Historisk utvikling av teorier om personlighet:
Hippokrates (468-377 f.kr) mente vi hadde 4 temperamenter:

- den melankolske typen = Stille, pessimistisk og trist.

  • den flegmatiske typen = sindig og rolig.

  • Den koleriske typen = oppfarende og irritabel

  • den sangvinske typen = munter og opptimistisk.

 

Carl Gustav Jung (1875 ? 1961-tallet) Mente det var to typer:

  • Introverte = innadvendt.

  • Ekstroverte = Utadvendt.

 

I dag mener vi at vi er på en skala. Noen personlighetstrekk er framtredende.

Henrik Högh-Olesen :

Skrevet boken «Personligheten, posisjoner»
Mener det er variasjon i den måten vi møter ukjente ting på:

Dt vil si at vi har ulik nyhets- endrings- og flertydlighetstoleranse.

Den forsiktige typen<-------------------------> risikovillige typen.

Menneskets dobbelthet: ovenfor det ukjente. '

 

Psykoanalysen : Else. F. Brunswich 1940-årene:

  • Kommer du fra et autoritært hjem(lydighet og underkastelse under foreldre autroiteten.) blir du mest sannsynlig forsiktig, uvant med å oppsøke det ukjente.

  • Demokratiske hjem: preget av gjensidighet. Regler blir forklart og begrunnet. Dette fører til at barna blir nysgjerrige og ønsker å bli kjent med det ukjente. De tør å utforske.

  1. Mahler:på den ene siden står barnets behov for å finne trygghet og sikkerhet.
    I den tette symbiosen : omsorgspersonene.
    På den andre siden : barnets behov for selvstendighet og uavhengighet.

J. Bowlby: Tilknyttingsatferd i forhold til utforskningsatferd. Kom frem til at det er et slags spenningsfelt mellom trygghet og søken etter frihet.

 

Eksistensielle psykologien: Har fokus på det enkelte menneskets muligheter til å forme sitt liv gjennom de valg som mennesket tar.


Eksistensiell angst: ( forhold til det ukjente).
To former: De er redd for muligheten og for å miste den.

Livsangst er det som får en til å velge det trygge, strukturerte og konforme. Er angsten for det nye og ukjente.

Strukturangst eller stagnasjonsangst det vil si angsten for å miste alle de mulighetene som ligger i det nye og ukjente.

 

Nevropsykologien
Mennesket kan ikke leve uten stimuli, og vi har bruk for impulser fra omgivelsene for å utvikle seg normalt.

Barn: Gråter og trekker seg unna om det blir for mye.
Voksne: vi kan foreta valg av sansepåvirkning. Blir sansene bombardert for voldsomt og for lenge kan man få konsentrasjonsproblemer og irritasjon. (kommer av stress, stress betyr trykk.)

 

Donald Hebb: Optimale stimuleringsnivået (OSN). Det vil si foretrukket nivå for hvor mye stimulans vedkomne synes er behagelig. Mennesket er forskjellig!!! Også når det gjelder optimal stimulanse (OSN).

 

Menneskets dobbelthet i forhold til det ukjente:
Forsiktige typen: Har lav optimal stimuleringsnivå. Lav toleranse for nyheter. Protesterer alltid når det er noe nytt. Lav toleranse for forandringer og flertydelighet. Lav risikovillighet. Høyt strukturbehov. Har livsangst.

Den risikovillige: Høy optimal stimulering. Høy toleranse for nyheter, forandringer og flertydelighet. Høy risikovillighet. Lav strukturbehov. Redd for å gå glipp av noe.

 

 

OPPSUMMERING: '

Utviklingsteoriene analyserer ulike former for dobbelhet, eks: som konflikter el kamp mellom motstridene krefter.

 

DEN RISIKOVILLIGE :

  • Det moderne arbeidslivet vil ha dem.
    * Mediene vil ha dem.

  • Fritida, skal alltid gjøre noe

Negative konsekvenser:
* blir rastløs

  • piller/rus

  • anoreksi

  • utbrenthet

 

 

 

Psykologi 1 - Nyere psykoanalystiske teorier

Nyere psykoanalystiske teorier

 

Etterkommere av Freud:

  • Erikson

  • Mahler

  • Stern

  • Bowlby

  • Ainsworth

Felles for disse er at vår personlighet og de forholdene vi får til andre mennesker som voksne, er preget av de forholdene vi hadde til våre foreldre og andre mennesker i barndommen.

 

Eriksons psykososiale utviklingsmodel:

Markerer avstand til seksualiteten (Freud) og legger vekt på miljøet.
Mener at menneskets personlighet Jeg-et eller det-ets psykososiale identitet utvikler seg gjennom hele livet.

Har flere utviklingsstadier. I disse utviklingsstadiene er det ei utviklingskrise. Foregår ei pendling mellom å få sine muligheter og behov tilfredsstilt, og å ikke få dem tilfredsstilt. Positiv><negativ tilstand.

  • GRUNNLEGGENDE TILLIT kontra MISSTILLIT: 0 ? 1,5 år

  • SELVSTENDIGHET kontra SKAM/TVIL: 1,5 år ? 3 år

  • INITIATIV kontra SKYLDFØLELSE: 3 år ? 5 år

  • ARBEIDSEVNE kontra MINDREVERDIGHETSFØLELSE: Barneskole ? pubertet

    på skolen er det motivasjon for å meste og må kunne håndtere følelsen av å ikke mestre. Skoleprestasjoner og selvoppfatning.

  • IDENTITET kontra IDENTITETSFORVIRRING: Ungdomsfasen
    Sårbar fase, eksistensielle spørsmål om livet.

  • INTIMITET kontra ISOLASJON: Tidlig voksen alder
    Intimitet: Behov for kjærlighet og meningsfylt arbeid.

  • GENERATIVITET kontra STAGNASJON: voksenalder

  • INTEGRITET kontra FORTVILELSE: alderdommen

 

 

Margaret Mahler: Østeriksk barnepsykiater 1897-1985

To motsatte krefter: Barnets trang til selvstendighet og uavhengighet av omsorgspersonene. Og motsettene kreften er Symbiosen. Altså lengselen etter den første tiden etter fødselen. Der hvor barnet var i sentrum og forbundet med moren.

BARNETS PSYKISKE FØDSEL= når barnet utvikler et «jeg» eller første fornemmelse av identitet. Autistisk/symbiotisk fase. ---> separasjon-/individualiseringsprosess (-->3 år)

Differensieringsfasen (5-10 mnd)

Øvelsesfasen «gå» (10-11 mnd)

Gjentilnærmingsfasen (18-24 mnd) forstår moren som selvstendig individ.

Konsolideringsfasen her blir individualiteten etablert (2-3 år)

 

Emosjonell objektkonstans
Utvikler et indre positivt bilde av moren. Slik kan barnet tåle å være vekke fra moren.

 

Daniel Stern:

Persipere/persepsjon ? er tolkning av sanseinntrykk. Oppfatter verden i helheter og koordinerer sine sanseinntrykk.

Amodal eller Tverrmodal persepsjon : du er i stand til å oversette fra en sans til en annen sans.

 

TEORIEN OM SELVET?

Problemstilling: Hvordan utvikler selvet(ego) seg? Blir vi født med en tidlig opplevelse av et eget selv? Eller blir det utviklet senere?

LAGDELT MODELL, de ulike utviklingstrinnene eksisterer ved siden av hverandre når de først er dannet. Er en ny måte for barnet å oppleve seg selv på.

 

 

  1. Det begynnende selvet (fødsel)

    Opplever seg selv som stemninger. (vitalitetsfølelser). Barnet begynner livet i følelsenes verden.

  2. Kjerneselvet ( 2/3-7 mnd)

    Opplever seg selv og andre som en fysisk størrelse, som formes i bevegelse, som aktør. Samspill med foreldrene er viktig.
    - lære barnet nonverbal kommunikasjon. Altså ikkeverbal.
    - stimulerer barnets nysgjerrighet >< da blir barnet understimulert. Kan føre til isolasjon og forsikelse i utviklingen. < overstimulans fører til at barnet blir passiv. Trenger ikke gjøre noe slev, får alt av foreldre.

    - Følelsesmessig smitte, her lærer barnet å utvikle empati. Det vil si et annets menneskes følelser. Kjenner seg igjen i følelsene.

    RIG-er = representasjoner av interaksjoner som er blitt generalisert.

  3. Internsubjektive selvet (7-10 mnd)

    Opplever seg selv og andre som subjektive størrelser. Altså de er noe. Med dette har de et ønske, hensikter og behov.
    Evne til å dele opplevelser med andre.
    Kan samhandle med andre.
    har felles oppmerksomhetsbehov.
    Har sosiale referanser (glassplaten side 105). Har intensjonell samhandling/kommunikasjon.
    Affektiv avstemning, har med følelser å gjøre.

  4. Det verbale selvet (15 mnds alderen)

    opplever seg selv i språklige kategorier.
    Ikkeverbal opplevelsesverden/taus kunnskap >< ordenes nye verden(språklig kunnskap.).

  5. Den narrative fasen ( 3-4 år)

     

Psykologi 1 - KOGNITIV PSYKOLOGI

KOGNITIV PSYKOLOGI KAPITTEL 9

 

 

  • Studerer de prosessene som har med persepsjon (tolkning av sanseinntrykk), hukommelse, tenkning og språk.

  • Hvordan mennesket tolker og prøver å skape mening i de ytre stimuli.

  • Hermann Ebbinghaus (begynnelsen av 1900-tallet) Korttidshukommelsen eller arbeidshukommelsen er vanligvis 7 (+ - 2).

  • Frederic Barlett (1886-1969) Kritiserte Ebbinghaus. Streben etter mening bak evnen til å huske noe.
    Beretninger og små historier.
    Det vi skal huske må være meningsfullt.
    Forsøkspersoner forvrenger historier som ikke gir noen mening. De rasjonaliserer og prøver å gjøre det logisk.

  • Gestaltpsykologien var på begynnelsen av 1900-tallet: Max Wertheimer.
    Gestalt (skikkelse, gjenstand, omriss).
    Mener at enkeltdeler blir organisert til en meningsfull helhet, kalt gestalter.
    Han har ei overordna tese, at helheten er mer enn summen av delene.
    Helhetsloven er en generell lov.
    Gestaltlovene: se side 207!

  • Menneskelige informasjonsprosesser:
    oppmerksomheten
    Persepsjon ? tolkning av sanseinntrykk
    Hukommelse
    Tankeprosesser
    Språklige prosesser

  • Selektiv oppmerksomhet
    Selektiv betyr at du velger selv hva som skal fokuseres på og hva som skal velges bort.
    Mennesket er konstruert på den måten at vår oppmerksomhet lar oss fokusere på et svært begrenset antall sanseinntrykk.

  • Styrende for oppmerksomheten:
    Ytre faktorer: ting som avviker fra det vanlige, altså endringer. De som jobber innen reklame vet hvordan dette brukes. Reklame bruker blikkfang, stoppeffekter,
    TV bruker reklame, trailere, kjenningsmelodier,
    Indre faktorer: det som styrer vår oppmerksomhet er våre øyeblikkelige behov, følelser, interesser og erfaringer, vår bakgrunn, kjønn og våre forventninger.

  • Vane og bevisst fokusert oppmerksomhet:
    Automatiske prosesser: er når det vi holder på med er noe vi kan fra før av/kjenner til fra før. Vi kan da gjøre flere ting på en gang.
    Kontrollerte prosesser: Krever all vår oppmerksomhet. Sykling, bilkjøring, språklæring. Da må du kontrollere oppmerksomheten din.

  • Persepsjon (tolkning av sanseinntrykk):
    Det vi opplever i en situasjon ikke nødvendigvis er slik som vi tolker den/opplever den. Dette skjer pga vi er styrt av gestaltlovene og vår bakgrunn og forventninger.
    Etter krigen fikk vi noe som heter New Look Psychology.
    «Bottom up prosesser», det vil si den informasjonen vi får gjennom sansene og som kommer fra objektet selv. Sansene som styrer.
    «Top-down prosesser», det vil si de erfaringene, behovene, forventningene og kunnskapene vi møter objektene med. Hjernen som styrer.

  • Sosial persepsjon: Førsteinntrykk er kjempe viktig.
    Rosenthal-effekten (forventningseffekt --> selvoppfyllende profetier.   

Psykologi 1 - Kunnskap, Motivasjon og Læring

KAPITTEL 12 ? Kunnskap, Motivasjon og Læring.

 

 

Har to kunnskaper!

SPRÅKLIG KUNNSKAP og TAUS KUNNSKAP.

 

Språklig kunnskap = Bevisst!

 

Taus kunnskap = Ubevisst! Språk ? gramatikk er noe vi kan ubevisst i vårt eget språk. Kommunikasjon, vi vet hvordan det skal gjøres. Dyr, planter osv.

 

Læringsteorier:

  • Behaviorismen:
    3 grunnleggende læringsformer: Klassisk betinging, Operant betinging og imitasjon.
    Klassisk betinging ? Forbinder eller assosierer ting med hverandre. Eks Mamma ? Mat, Hund-voff, Dukkehjem ? Henrik Ibsen. Dette er utenatlæring. Og det er mye taus kunnskap. Grunnlag for faktalæringen som inngår som byggesteiner. Eks Matte, språk, kjemi osv.
    Operant betinging ? 1) det som blir belønnet blir lært. Belønning fra omgivelsene eller det at vi har suksess. Et eksempel på det er sosial atferd og karaktersystemet.
    2) Prøving og feiling. Trening til neste gang, slik at det kan bli rett. Yrkesfagene.

    Imitasjon eller modellæring - Hensikten er å slippe å prøve og feile, man tar nytte av det andre har lært ved å imitere dem. Ser man at noen får ros for noe de gjør, så vil vi ta etter dem. Albert Bandura : læring av språk, normer og holdninger. TAUS kunnskap lært gjennom observasjon og imitasjon.

  • Piagets kognitive læringsteorier:

    Kognitiv Skjema ? Lages ved aktiv utforskning av verden. Da lager man de mentale skjemaene. Dette gjør man ved å bruke to metoder.
    Assimilasjon, Vi forstår noe nytt ved å innarbeide det i det skjemaet vi har ifra før.
    Akkomodasjon, Reviderer de gamle skjemaene ved nye erfaringer.

 

Kunnskapsformer:

  • Kvalifikasjoner: ( Kunnskap om noe)

    Fakta og ferdighetskunnskaper, eks skrive, regne språk, historie. Lærerstyrt undervisning.

  • Kompetanse: ( kunnskap om kunnskap)

    Evnen til å finne ut hvordan man best løser et problem. Ved hjelp av de kvalifikasjonene man allerede har. Prosjektarbeid og utforskende og erfaringsorientert undervisning/læreprosesser.

  • Kreativitet: (kunnskap som forutsetning for den kunnskapen eller tenkningen vi benytter oss av) Selvstendig arbeidsform, fokus på tolkning, tverrfaglighet, fremmedartethet, overraskelseskomfrontasjoner med egne vaner.

 

Motivasjon:

  • Nysgjerrighet

  • Interesse

  • Selvtillit

  • Mål og selvbestemmelse

  • belønning og straff

 

 

 

 

Hva fremmer læring?

  • Læreprosesser er uforutsigbar.

  • Undervisningen bør skape betingelser for læring.

    * Lære grunnleggende kvalifikasjoner.

    * Kan eksperimentere med kvalifikasjonene på forskjellige områder og slik styrke sin kompetanse i å bruke disse.
    * Elevene blir istand til kritisk å iaktta premissene for den kunnskapen de selv og andre benytter seg av, slik at det kan oppstå muligheter for endring, læring når det er nødvendig.

 

Læringsstrategier

  • framgangsmåter elevene bruker på å organisere sin egen læring.

    * Planlegge
    * Gjennomføre
    * Vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål.

 

Læringsstiler

 

  • Dunn og Dunns-modellen:

    * Hvordan den enkelte konsentrerer seg og absorberer, bearbeider og beholder ny og vanskelig informasjon.
    * Varierer pga enkeltpersoner ulike biologiske og egenutviklede egenskaper vil en læremetode som er virksom for en elev være inaktiv for andre. Med andre ord, noe som passer for en elev trenger ikke passe for en annen.
    * De fleste er i stand til å lære.
    * Alle har sterke sider, men forskjellige styrker. Altså sterke og svake sider med seg selv.
    * Ulike læringsmiljø.

Psykologi 1 - Freud og den psykoanalytiske teori

Kapittel 4 ? Freud og den psykoanalytiske teori

 

  • mennesket er i større grad enn det de aner preget av sine sterke biologiske drifter.

  • Hysteri :

    - vanlig arvelig betinget , en feil i nervesystemet.

    - Freud mente det var psykisk betinget. Damene drev med selvhypnose. Det var noe de ikke hadde kontroll på. Hadde ikke kontroll på krampene sine og viljene sine. De ville ikke at dette skulle skje. Det var ubevisst.
    Freud tok dette med seg til den psykoanalytiske terapi: han mente årsakene til de hysteriske symptomene kom av seksuelle drifter/opplevelser som tidligere var blitt fortrengt eller undertrykt fordi de var moralsk uakseptable.
    Det at man er frustrert pga noe man ikke kan gjøre eller ikke får til kan føre til en forkledning. Altså hysterien til disse kvinnene.

 

DET UBEVISSTE:

Mener at mennesket er underkastet av ubevisste krefter, som ligger utenfor bevissthetens rekkevidde.

De følelsene vi har eller tankene har årsaker som er skjult for oss.

Forsnakkelse /tvangshandlinger : da vises det ubevisste seg.

 

DRØMMETYDNING: hovedverket til Freud. Kom ut 1900.

Personlighetsmoddel:

  1. det bevisste systemet:

    Da er vi i kontakt med omverdenen. Vårt språk, vår fornuft og vår oppmerksomhet.

  2. Det førbevisste systemet:

    alt vi ikke er bevisst, men som vi kjapt kan bli bevisst på. En slags langtidshukommelse eller et lager av kunnskap vi kan hente frem.

  3. Det ubevisste systemet:
    En av de medfødte drifter og fortrengte forestillinger som vi ikke klarer å være bevisst.

Mellom det førbevisste og det ubevisste er det et slags forsvar som sørger for at det fortrengte materialet ikke skal komme frem igjen.

 

DRIFTSTEORIER:

Drift er ei indre drivkraft som motiverer oss eller driver oss til å utføre handlinger.
Psykisk til uttrykk som et ønske eller lyster. Vanskelig å motsette seg. Det må tilfredsstilles.

  • Selvoppholdelsesdrften, det fysiske behov for mat og alt det som vi trenger.

  • Seksualdriften, knyttet til lyst og kjærlighet.

  • Aggresjonsdrift, innad og utad. Innad er selvskading osv, utad er mobbing osv.

 

 

Libido= psykisk energi. Blir større jo viktigere objektet er. Oppsamling av psykisk energi.

Psykologi 1 - FREUDS PERSONLIGHETSMODELL

FREUDS PERSONLIGHETSMODELL:

 

 

  1. Det-et: (id) Orale fasen ( Det ubevisste)

    er det opprinnelige element i personligheten. Det er det som er dominerende i den orale fasen. Det består av drifter og fortrengte følelser som jeg-et og overjeget ikke har vært i stand til å akseptere. Det er styrt av lystprinsippet. Det vil si at vi vil ha tilfredsstilt våre behov her og nå.
    Hvordan er et menneske som er for mye styrt av Det-et?
    Veldig impulsiv. Uhemmet. Har lett for å gi etter for sine følelser.


  2. Jeg-et: (ego) Anale fasen (det førbevisste)
    Finner vi i alle de forestillingene som utgjør menneskets identitet, dømmekraft og kognitive prosesser. Kognitiv= språk, tenking, hukommelser, persepsjon altså tolkning og sanseinntrykk.
    Jeg-et er styrt av realitetsprinsippet. Styrt av fornuften, du kan utsette dine behov. Og tåle og akseptere ulyst.
    Jeg-et er en slags sensurinstans som forsvarer seg mot angst.
    Et menneske som blir styrt av jeg-et er en veldig fornuftig og realistisk person.


  3. Over-jeget : (superego) Den ødipale fasen (det bevisste)
    Fungerer som en dommer over jeg-et og Det-et. Over-jeget vurderer hele tiden om de andre elementene handler riktig eller galt. Superego kommer fra primær og sekundærsosialiseringen.
    Super-ego kommer fra barnets identifikasjon med foreldre og henger sammen med normer, moraler og forventninger. Forventninger har veldig stor betydning for oss!

    Over-jeget inneholder menneskets samvittighet, derfor er det viktig å oppdra barna. Man trenger noen idealer som man kan holde seg fast i. Dette er grunen til at man fører skam, skyld og selvbebredelse.
    Et menneske som er styrt av super-ego vil framstille seg selv som styrt av normer og regler.   

Psykologi 1 - Den psykoseksuelle utviklingen

Den psykoseksuelle utviklingen: FREUD!

 

 

  1. DEN ORALE FASEN:

    Første fasen i livet, styrt av lystprinsippet (suge).
    Mora er barnets første seksual- eller kjærlighetsobjekt. Han en narsistisk tilstand, er også symbiotisk forbundet med mora.
    Hva skjer om noe går galt? Fiksert til problemer i denne fasen --> grådighet, avhengighet og selvopptatthet.


  2. ANALE FASEN:
    andre fasen blir det mer samspill med omgivelsen. Her kommer oppdragelse og pottetrening. Prøver å få kontroll på kroppen din. Det er realitetsprinsippet som gjelder her. Barnet skal lære å leve etter realitetsprinsippet. Det vil si det skal lære seg å utsette sine egne behov og akseptere en viss grad av ulyst med tanke på å oppnå lyst senere.
    Personligheten: barnet har lært å skille mellom seg selv og omverdenen. De markerer seg.
    Hva skjer om det går noe galt? Fiksert til problemer i denne fasen --> Du får en anal karakter: karakteriseres ved sterk selvkontroll, tilbakeholdenhet, gjerrighet og mangel på spontanitet.


  3. DEN FALLISK ØDIPALE FASEN: 3-6 år
    Fallos = erigert penis.
    Barnet utvikler seg nå i forskjellig retning. Gutt og jente. I denne utviklingen kal de gjennom ødipuskomplekset. Det er at barnet i denne fasen begjærer forelderen av det motsatte kjønn. Vil ha eneretten over denne forelderen. Mor/far blir rivaler.
    Ødipuskomplekset avsluttes med at barna innser foreldrenes overmakt. De fortrenger denne rivaliseringen, og identifiserer seg med forelderen av samme kjønn.
    Hva skjer om noe går gal? Fikseringen av denne fasen --> konsekvensen av kjønnsidentiteten og forholdet til det motsatte kjønn.


  4. LATENS OG PUBERTET: latent betyr skjult

    6-12 år i en latens fase der seksualitet ikke spiller noen rolle. Er en rolig periode ifølge Freud.


  5. DEN GENITALE FASEN:
    12-->puberteten, kjønnsmodning og seksualdriften opptrer i sin fullt utviklede genitale fase.   

Les mer i arkivet » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013
hits